Sorti

I et anfall av overmot fant jeg ut at jeg skulle springe halvmaraton tidligere i høst. Noe jeg gjorde. Et par dager før løpet kjente jeg litt vondt i hofta, noe jeg trodde var løpsnerver og ikke noe å bry seg om. Under sjølve løpet merka jeg ikke noe til dette, men i dagene etter (når den verste stølheta hadde gitt seg), så ble det mer og mer vondt. Etter et besøk hos legen med påfølgende MR og røntgen, ble det påvist to prolaps.

Det gir seg utslag i en følelse av å ha et åpent sår nederst i ryggen/hofta i tillegg til varierende krampefølelser i legg og lår.

Det hele gir seg utslag i et langt mer stillesittende liv, om jeg ikke skal si stilleliggende - der jeg ikke får gjort så mye mer enn å tenke langt mer enn jeg har gjort hittil. Det blir i alle fall ikke gjort så mye. Men som alltid hoper det seg opp med ideer om hva jeg kan gjøre når jeg bare får tid - og helsa til det.